Ny forskning avslører hvorfor ungdom slutter med idrett.

13. mai 2026

Forsker Lars Erik Espedalen ved Norges idrettshøgskole har analysert over 3.000 ungdommers egne ord om hvorfor de slutter med idrett. Funnene er klare, og de treffer Skole•Idrett sitt rammeverk midt i kjernen.

Hvert år forlater tusenvis av norske ungdommer idretten. Ikke fordi de ikke liker å være aktive, men fordi tilbudet ikke lenger passer dem. Ny forskning fra Norges idrettshøgskole gir oss nå et klarere bilde av hvorfor, og funnene sammenfaller påfallende godt med det Skole•Idrett er utviklet for å løse.

Forsker Lars Erik Espedalen har gravd dypt i tallene
Forsker Lars Erik Espedalen ved Norges idrettshøgskole har analysert over 3.000 svar fra Ungdata-undersøkelsen, og intervjuet 40 foreldre med barn i fotball og langrenn. Funnene er publisert som doktorgradsavhandling, og gir et mer nyansert bilde av frafallet enn vi er vant til å høre.

Det handler ikke primært om motivasjon. Det handler om at idretten er innrettet mot en minoritet, mens flertallet gradvis presses ut.

Espedalen beskriver to brede grupper ungdom i idretten. Den ene gruppen er de som er dypt engasjerte, de som opplever idrett som meningsfullt i seg selv og som ønsker å satse. Den andre, og langt større, gruppen driver med idrett fordi det er gøy, fordi vennene er der, og fordi det gir noe å fylle fritiden med. Når idretten blir for seriøs, for tidkrevende og for kostbar, er det denne gruppen som faller fra.

Det er nettopp denne gruppen Skole•Idrett sitt rammeverk er utviklet for.

Tre funn som treffer Skole•Idrett midt i kjernen
Espedalens forskning peker på tre hovedårsaker til frafall som direkte gjenspeiler det Skole•Idrett adresserer i sin modell.

Det første er at idretten nedprioriterer dem som bare vil ha det gøy. Mange ungdommer ønsker ikke å trene fire ganger i uken, dra på cuper i helgene eller investere i dyrt utstyr. De vil være aktive, de vil være sosiale, og de vil ha det gøy. Når tilbudet ikke møter dem der, forsvinner de. Skole•Idrett sitt program er bygget uten krav om forpliktende seriedeltakelse, uten store kostnader for familien, og uten forventning om at idrett skal være et livsprosjekt.

Det andre funnet handler om tilhørighet. Espedalen finner at oppløsning av sosiale grupper er en av de viktigste frafallsgrunnene. Når lag slås sammen, når venner slutter, eller når treneren ikke er engasjert, forsvinner også den sosiale limen som holdt ungdommen der. I Skole•Idrett sitt rammeverk er tilhørighet ikke en hyggelig sideeffekt, det er et eksplisitt mål. Gjennom Egenskaper for Livet (EfL) arbeider aktivitetslederne aktivt med å bygge trygge fellesskap der alle har en plass, uavhengig av ferdighetsnivå.

Det tredje funnet er kanskje det mest strukturelle: økonomi og tid er reelle barrierer. Espedalen etterlyser lavterskelløsninger som åpne haller og aktivitet som ikke krever store tidsforpliktelser fra verken ungdom eller foreldre. Skole•Idrett sitt program er bygget rundt akkurat dette. Aktiviteten foregår i umiddelbar forlengelse av skoledagen, på skolen, med utstyr tilgjengelig gjennom programmet. Ingen ekstra kjøring, ingen treningsavgifter av betydning, ingen helgecuper som krever overnatting. Og ikke minst: ungdommen møter aktiviteten før de har nådd sofaen eller gaming-PCen. Det er en bevisst og verdifull del av modellen, ikke fordi skjermtid er et onde i seg selv, men fordi positiv samhandling i det virkelige livet også er en del av en god oppvekst, og den krever at vi legger til rette for den.

Forskningen bekrefter det vi har visst, men nå kan vi vise det
For oss i Skole•Idrett er denne forskningen ikke overraskende. Den beskriver en virkelighet vi kjenner igjen fra skoler og kommuner over hele landet. Det som er nytt, er at vi nå har solid akademisk dokumentasjon fra Norges idrettshøgskole som bekrefter at behovet er reelt, og at løsninger av den typen Skole•Idrett representerer, er nettopp det Espedalen selv etterlyser.

Han skriver i avhandlingen at meningsfull idrettsdeltakelse ikke må handle om å prestere bedre og følge utviklingstrapper. Han spør: hvordan ser et slikt idrettssystem ut?

Skole•Idrett er et konkret svar på det spørsmålet. Vi har utviklet et program som gir skolene selv verktøyene til å tilby organisert aktivitet i umiddelbar forlengelse av skoledagen, for alle elever, uavhengig av ambisjonsnivå, familieøkonomi eller tidligere idrettserfaring. Gjennom rammeverket Egenskaper for Livet (EfL) er tilhørighet, inkludering og positiv identitetsutvikling bygget inn som eksplisitte mål, side om side med fysisk aktivitet.

Forskningen viser at behovet er stort og reelt. Skole•Idrett er rammeverket vi har utviklet for å dekke det.

Norges Skoleidrettsforbund

Les den originale forskningsartikkelen på NIH sine nettsider: https://www.nih.no/forskning/forskingsnytt/2026/kven-fell-fra-i-ungdomsidretten-og-kvifor.html